"Der er nå engang et dypt menneskelig behov å søke å lindre lidelsene til så mange arme stakkarer som mulig." - Henri Dunant, humanitær bistandsarbeider og grunnlegger av den internasjonale Røde Kors-komité
Humanitær hjelp er blitt en storindustri, der organisasjoner slåss om posisjoner og promosjoner – for å hente inn så store andeler som overhodet mulig. Aldri har det eksistert så mange hjelpeorganisasjoner som i dag, og såkalte NGO´er (Non Governmental Organisations), blir aller helst smykket, med, og promovert av artister, skuespillere, politikere og andre notabiliteter. Det dreier seg om milliardtilførsler fra et mangfold – ja, en solid krisekaravane av organisasjoner og nasjoner. Og pengestrømmen opprettholdes, også når den blir slukt av de stridende partenes krigsmaskineri.
Hvorfor blir noen land ustoppelig hjulpet, mens andre må nøye seg med restene? Hvorfor blir resultatene ofte så ynkelige? Hvorfor blir hjelpeorganisasjoner så sjelden gått etter i sømmene og stilt til ansvar? Når slutter humanitære grunnsetninger å være etiske? I Krisekaravanen analyserer Linda Polman treffsikkert og skremmende meningen med, og etikken ved, den internasjonale hjelpen.
Rwanda, Darfur, Somalia, Afghanistan, Sudan, Kongo, Sierra Leone, Balkan ... Befolkningen i rundt femti land har de siste årene vært offer for krig, folkemord og sultkatastrofer. Humanitær hjelp – nøytral, upartisk og uavhengig – blir betraktet som en menneskelig plikt. Giverglede, kalles det gjerne, og denne gleden blir gjerne en konkurranse i seg selv, slik vi erfarer i vårt eget land.
LInda Polman
Krisekaravanen
De Crisiskaravaan
Oversatt av Eve-Marie Lund
Isbn 978-82-8220-020-2
Kr 299,-
2010